Sagging

Her er eit dikt om mitt fyrste møte med ein sagger:

SAGGAREN I SUMAREN

Eg tuslar rundt i sumarvarmen,
plutseleg blir eg slege av harmen.
I det eg drikk frå buttar og kaggar
trur du ikkje det kjem ein saggar?
Eg ser på han
han ser på meg.....
tru meg,.......
eg har sett nettare kveg.

Han seier "yo"
han uffar seg,
Då sler det meg...
guten har eit enormt......
brokesteg...(!).

Venleg,
seier eg til han:
"du held på å miste noke"
han ser seg rundt.
Heilt til eg seier:
"Eg siktar til broke"

Guten vert harm,
ja, det må du tru.
han yo`ar seg mot meg
Å gruff og gru.
Han prøver å slå meg,
men snublar i broke
ja,
no kan du tru,
guten byrjar å koke.

Så seier eg til han:
"du treng ikke slå"
"Med slik ei brok,
kan du knapt nok gå."